En helt vanlig tirsdag.., med noko attåt..

10.07.07

Når det endelig etter mange fine dager kommer regn så er det jammen ikke bare meg som får fritidsproblemer. Vi har jo stort sett hatt dørene åpen hele tiden slik at hundene har kunnet gått inn og ut som de vil. Men nå når dørene er igjen så må de finne på andre ting. Joda, vi har vært på turer, men det blir mye som skjer hele tiden inne når det er valper i hus. Selv gamlefaren Simba har gått i barndommen igjen og leker som bare det....

I dag hadde Hedda og Simba en laaaang drakamp. Her ble det overhodet ikke målt noe fysisk styrke, men derimot psykisk. Hedda er ikke vant til dette siden hun stort sett er vandt til småhunder. Men denne gangen var det ikke henne som gikk av med seieren, for etter noe langdryge minutter kunne Simba endelig hanke seieren i havn.

Utpå dagen tittet heldigvis solen frem. Da fant vi frem båndene og ruslet oppover veien, for første gang med alle tre i bånd. Jammen er det mye mas med disse turene langs veien med alle hundene. Hedda prøver så godt hun kan å holde tempoet oppe slik at vi kommer oss fremover. Simba dingler som vanlig bare etter meg, mens Pia hopper og spretter litt her, før hun spretter litt der... Før hun til slutt surrer seg så godt hun kan mellom beina på begge hudene og også aller helst meg. Nei, tror ikke det blir så mange turene på oss langs veien der alle er samlet.

Tar heller hundene med i bilen til steder der de kan gå løs. Båndtreningen tar vi alene..., en og en....

Mye bedre å gå løs...., da kan hundene kose seg...

Tygge på pinner eller gjøre helt andre ting hvis det er det de vil....

Pia, Hedda og Simba

Alle har lyst på pinnen..

Men Hedda gir den overhode ikke fra seg...

Pia begynner å bli en flott frøken..

Som er nyskjerrig på alt som er nytt...

Simba og Hedda

I farta

På vei ned fra skogen

Pia.., rampejenten min..

Hun har etterhvert blitt ganske så brun på hodet... Blir spennende å se hvilken farger hun til slutt ender opp med.

Vakker er hun..., kan jo ikke si noe annet....

Her følger også noen av bildene fra søndagens sportrening på Bjorøy.

Det var første gangen jeg var med denne gjengen, og har også planer om å bli med litt seinere på sommeren.

Vi fikk også hilse på Heddas kullsøster Mira, noe som jeg satte stor pris på. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventa av Hedda, men det var vel litt for mye forlangt av meg når jeg tenkte i de baner at hun ville slenge seg om halsen på sin søster i pur gjensynsglede... Pøh..., -hun så på henne som en vilken som helst annen hund. Ikke noen automatisk søskenkjærlighet der i gården nei....

Hedda

Mira, Heddas kullsøster...

Takk for at jeg fikk være med alle sammen