Det var med stor nysgjerrighet jeg stilte til avtalt tid for blodsporkurset. Siden jeg ikke har vært på annen jakt tidligere enn noen runder i stuen med en dårlig fluesmekker, så var det overhode ikke noen overdrivelse å kalle meg fersking. Men dog...

Til tross for at Hedda snart runder 5 år, så har jeg vel egentlig aldri vært i tvil om at hun har en ganske så velfungerende nese. Nå var det på tide for meg å lære å bruke den til noe vetig. -Den velfungerende nesen altså..

Utstyrt med ketchupflaske fylt til randen med storfeblod og lommene fulle av godbiter viste Egil hvordan vi skulle legge ut sporene. Hundene satt da i bilene. Han fortalte underveis hvordan vi skulle gjøre tingene, at vi burde tenke på hvor vinden kom fra osv. Dette så jo ganske så lett ut....

Etter at sporene hadde lagt en stund så skulle hundene til pers.

Hundene var litt ukonsentrert i starten, men når de begynte å skjønne tegningen så gikk det mye, mye bedre. De ble vist sporet og for å hjelpe dem litt i gang så brukte vi godbiter. Det gikk en del godbiter i de første sporene, men de ble fort færre og færre av etter hvert spor.

Edel og Villemo til venstre. Hedda og Mette til høyre.

Gard og Fenris

Det var artig å se hvor forskjellig hunden søkte. Dachsen Fenris og Gårdshunden Villemo gikk med nesen ned i sporet og fulgte sporet ganske nøye. Mens Hedda, min golden gikk med nesen i været samtidig som hun krysset mye mer frem og tilbake over sporet.

I løpet av dagen fikk hundene prøve seg på flere spor hver. Og for hvert spor så ble de tryggere på hva de skulle gjøre.

Vi hadde det kjempekjekt og etter endt kursdag så var alle hundene godt slitne. Utstyrt med blod og "hjemmelekser" så ble vi sendt hjem for å trene. Siste kursdagen skulle vi ha 4 uker senere.

Siste dagen på kurset.

I dag ble kjøttbollene i enden av sporet byttet ut med en hjortefot. Dette førte til at Hedda "tok helt av". Denne godbiten var så bra at jeg ikke uten videre ville latt andre enn meg ta den fra henne. Selv hjortekjøttet i enden ble overflødig..., -og nå snakker jeg om et matvrak av en golden... Nei dette gjorde virkelig susen.

Nei det var ikke noe tvil om at hjortebeina var snadder. Og alle foruten Villemo koste seg med "byttet" sitt.

Dette er noe jeg vil anbefale flere til å prøve seg på. Det er en kjempegod måte å få hunden din til å bruke seg på. Alle hunder uansett rase og størrelse er jo utstyrt med nese.

-Hvorfor ikke bruke den...?!?

Hilsen Mette

Irvige kursdeltagere: Gard og Fenris, Edel og Villemo, Mette og Hedda.

Her er Egil sammen med alle hundene.